mandag 7. februar 2011

Informasjonskløft, innledning

I denne oppgaven skal vi se nærmere på hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter. Dette vil si at jeg skal legge frem ulike forklaringer, årsaker og oppfatninger av temaet. Siden ordet media har et så stort omfang velger jeg å legge hovedfokus på de 4 basismediene, TV, avis, radio og internett. Disse basismediene kommer til å bli brukt som ulike faktorer til å forklare hvorfor problemstillingen vi skal drøfte har oppstått og hvordan det utvikler seg. For å forstå oppgaven korrekt er det viktig å klargjøre den riktige betydningen av de ulike begrepene og ordene. Jeg har valgt å tolke ordet media som massemedium som vil si at det er en kommunikasjonskanal eller delingskanal som gir mulighet til å spre budskap til mange mennesker over et stort område over et kort tidsrom. Diskutere tolker jeg som å argumentere for å imot en sak. Ordet å skape defineres i følge ordbok.no som danne noe nytt, forsterke betyr at du øker virkningen av noe mens motvirke betyr å motarbeide noe som allerede finnes eller noe man vil hindre at skal oppstå. Men først og fremst er det viktig å forklare oppgavens nøkkelord, informasjonskløft. I følge NDLA handler informasjonskløfter i hovedsak noe som oppstår som følge av at innbyggere i et samfunn har forskjellige kunnskaper, og ulik tilgang til informasjon. Allikevel omtales begrepet på ulike måter fordi begrepet ikke er entydig.
Dagens samfunn ses på som et moderne, utviklet og informert samfunn. Dette samfunnet kunne aldri blitt omtalt eller fungert på denne måten om det ikke hadde vert for kunnskap og informasjon. Sammen har vi skapet et moderne samfunn bygget på akkurat dette. Tiltros for at vi har vert sammen om dette, har allikevel informasonskløften vokst. Informasjonskløften er i dag større enn noen sinne. Samtidig har vi mye mer informasjon og den er lettere tilgjengelig for de fleste, skulle ikke dette i utgangpunktet være et godt grunnlag for at den tidligere informasjonskløften skulle bli mindre? Hva er da årsaken til at informasjonskløften kun blir større?

mandag 10. januar 2011

Oppsummering av 1 termin VG3

Første termin har vert en lærerik prosess i forhold til å produsere og redigere film. Jeg har lært veldig mye om denne prosessen, spesielt i forhold til hvor mye tid og arbeid som er nødvendig for å få et opptimalt produkt. Dette var etter min mening et veldig vellykt prosjekt, både fordi vi lærte mye om å produsere film men også fordi det var innteresant og morsomt. Vi har samtidig lært mye om filmens historie, og hva som preger dagens "filmverden".

Vi laget også en kommunikasjonsstrategi for kongsberg videregående skole. Som gikk ut på hvordan kongsbergvideregående fremstår utad, spessielt i forhold til sosiale medier. Den gir en oversikt over hva sosiale medier er, hvordan kongsberg videregående kan ta i bruk sosiale medier på en bedre måte, både i forhold til kommunikasjon mellom lærere og elver, men også til nærmiljøet rundt. Denne strategien la vi frem i et foredrag for rektor, ansvarlig for KVS's hjemmeside og seksjonsleder. Vi ønsket å vise dem hvordan de blant annet kan oppdatere skolens hjemmeside for å nå bedre ut til nærmiljøet rundt, og for å få et høyere seertall på siden.

Spessielt i forhold til kommunikasjonsstrategien har vi lært mye om sosiale medier, og hvilken funksjon og rolle den har i dagens samfunn. Vi har lært at sosiale medier kan i forhold til KVS være med på å styre oppfattningen som nærmiljøet og potensielle søkere har til skolen. Ved å kunne forstå rollen til sosiale medier i samfunnet, er jeg mer oppmerksom på personvern og hvilken påvirkningskraf de har.


Oppsumert har terminen vert lærerrik, og innteresant. Jeg syntes det er possitivt at undervisningen er varriert, og at vi kan være med på å bestemme over hvordan undervisningen skal

mandag 27. september 2010

Dogmefilm- Dancer in the dark

Dogmefilm er en filmepoke under europeisk filmhistorie. Dogmefilm konseptet ble første gang presentert under Cannes filmfestival i 1995. Dette konseptet ble fremført av noen som kalte seg Dogme95. Dette var en gruppe filmressisører fra et danskt kollektiv. Det danske kollektivet ble startet av Lars Von Trier og Thomas Vinterberg. De ønsket å skape en ny filmstil. Dette ble senere en start på en større bølge av filmproduksjoner. Dogme 95 underskrev dermed på et maifest. Dette manifestet avklarte hensikten med filmstilen og reglene som gjaldt for den. Dette var 10 punkter som måtte gjennomføres for at det kunne kalles en dogmefilm. Det ble en slags hovedoppskrift på hvordan filmen skulle produseres og lages.
Punktene var følgende:

1. Filmene må bli gjort på stedet, rekvisitter kan ikke bringes inn (hvis en spessiell rekvisitt er nødvendige for historien, man bruke en lokasjon hvor man kan finne denne rekvisitten).

2. Lyden må bli produsert ved siden av bildene eller motsatt (musikk må ikke bli brukt, hvis det ikke spilles av mens scenen blir filmet).

3.kameraet må være håndholdt (filmingen må ta plass hvor filmen tar plass).

4. Filmen må være i farger. ekstra lys er ikke akseptabelt (hvis det er for lite lys må scenen bli kuttet eller lys må festes til kameraet).

5. Optisk manipulering og bruk av kamerafilter er ikke lov.

6. filmen må ikke inneholde urealistiske handlinger (mord, våpen, ect. må ikke forekomme).

7.fremmedgjøring i tid og rom er forbudt (handlingen foregår her og nå).

8. Sjangerfilmer er ikke akseptabelt

9. Filmformatet må være Academy 35 mm

10. Regissøren må ikke bli kreditert

Den første Dogme filmen ble skapt i mai 1998 og het festen. Etter dette kom det mange filmer som fikk god omtale og kritikker. Filmen festen fikk også jury pris, i Cannes samme år. En annen film som ble laget i denne stilen er Dancer in the dark. Denne filmen er resissert av Lars Von Trier. i filmen kan man tydelig se at de har brukt håndholdt kamera. Filmen er også i farger noe som er et av kravene til at det kan bli godkjent som dogme film. I 2002, 7 år etter åpningen, ble Dogmesekretariatet lagdt ned. Frem til dette var det blitt registrert 31 godkjente dogmefilmer. Dogme er ikke en filmsjanger, men heller en slags stil, hvor filmen produseres på samme måte og etter de samme prinsippene. Denne stilen har blitt det som i dag er vanelig. Dogme stilen har senere blitt brukt til andre film sjangere.






Kildeliste:


Materiale funnet på internett:


film av Dancer in the dark fra youtube


torsdag 24. september 2009

Hvordan når Frp ut til de unge?

Nå som vi er inne i valgkampens siste uker, har vi i mediefaget fått i oppgave å vurdere og analysere hvordan de ulike partiene har valgt og bruke internett, får å nå frem med sitt budskap til velgerne. Else Marie og jeg har valgt og skrive om Frp, og deres bruk av internett i valgkampen 2009. Vi fant ut at de er flittige brukere av internett og mener at det er viktig å bruke forskjellige internettsider til å nå frem til ungdommer i dag. Dette viser de med å ha god og gjennomført hjemmeside, som viser konkret hva de står for og mener. De har også en rekke you Tube filmer hvor Siv Jensen i egen person forteller om deres parti og hva de står for. Dette gjør det enkele for ungdommer som ikke gidder å lese gjennom de utallige sidene med tekster, og får heller en god og enkel froklaring på film. Frb bruker også facebook. Vi kom frem til at de har et godt utvalg av forskjellige formidlings måter og metoder, som gjør at de også unge velgere kan være med å engasjere seg.
Men vi syntes at med Frps utallige mange formidlingsmetoder gjør at de skjuler seg bak disse store ordene og kreative hjemmesidene. Mens når de når møter andre pariter i debatt blir de såkalt "grillet" av de andre partiene og programlederene, og de kalrer ikke lenger å stå får de de har sakt.
Vi mener at Frp tar i bruk de mest rikige internettsidene, slik som facebook, you Tube og blogg. Disse internettsidene er de som blir tatt mest i bruk av ungdommer, desutten tror vi det også at det er viktig at hver enkelt parti har sin egen hjemmeside. Vi syntes Frp har gjort en god jobb med å nå ut til ungdommene, og tror at ved å ha mye såkalt "reklame" for partiet sitt på nettet skaffer dem kansje enda flere velgere.

mandag 21. september 2009

De unges Mediebruk

En undersøkelse utgitt fra Medier i Norden viser at ca en fjerdedel av døgnets timer består av mediebruk, som omfatter ca seks til sju timer om dagen. Vi er inne i en tidsalder hvor mediebruken endrer seg, både på godt og vondt. Mediene gjør at vi får informasjon/budskap på kortest mulig tid. De mest brukte mediene er Avis, Internett, TV, radio, musikk, film, mobil og bøker. I dagens samfunn brukes disse mediene mye mer både av unge å vokse. Vi bruker det i både i skolen og på fritiden. Men det er veldig forskjellig hvilke type medier vi bruker, som til stor grad er avhengig av kjønn og alder. Gutter i ungdomsalderen er mer opptatt av dataspill, mens jenter sitter mest på internettsider som for eksempel blogg og facebook. Vi er inne i en teknologisk tidsalder, hvor mye av kommunikasjonen foregår spesielt via internett. Noe som gjør at det blir mindre vanlig å dra på besøk til hverandre å kommunisere på denne måten. Av denne grunnen er det mange som blir ”nett- venner” mens når de møtes i virkeligheten blir det vanskeligere å kommunisere sammen.
Internett bruken har økt drastisk og hele 84 % av den norske befolkningen har internettilgang. Ungdommer kommuniserer, blogger, spiller, lytter til musikk, oppdaterer seg på ulike emner, finner fagstoff til blant annet skolebruk, leser aviser osv. Mange blir avhengig av for eksempel å sjekke facebook eller spille. Dette gjør at mange av de unges fritid foregår inne isteden for ute i frisk luft. Som er en av de negative sidene ved internettet. Men det er også mange positive. Ungdommer i dag leser i stor grad mye mer aviser, og får dermed meg seg mer som skjer ute i verden og rundt omkring i Norge. Vi har mer fagstoff til å bruke til skole oppgaver og får dermed mer kunnskap om de ulike emnene. Internett bruken kommer til å fortsette å øke, og i fremtiden er det ikke sikkert avisene kommer i papirutgave?
De unge sies å regjere over mediebruken. Grunnen til dette er fordi de har vokst opp i det moderne medielivet. De vet bedre enn alle andre hvordan de forskjellige teknologiske mediene fungerer og hvordan de skal brukes. Mens de eldre som ikke er vant til disse nye mediene, trenger opplæring og hjelp for å få det til.
Denne utviklingen er både positiv og negativ syntes jeg, og det er vanskelig og bestemme seg for en av delene. Dette er fordi det er gode argument både for og mot. Men etter min menging syntes jeg kanskje mediebruken tar litt av. Manges mediebruk går utover deres egen helse, og det synd at det er mange som ikke klarer å kommunisere utenfor mediene. Jeg syntes derfor at mange ungdommer nå til dags er late. De burde komme seg ut og være aktive og sosiale utenfor meide bruken!

torsdag 27. august 2009

Hva forventer jeg av mediefaget?

Jeg tror mediefaget kommer til å bli veldig innteresant, og anderledes fra de andre fagene jeg har valgt, siden jeg har bare valg realfag med unntak av medie. Hittil er jeg veldig possitiv, og gleder meg til hver eneste time. Jeg tror dette faget kan hjelpe meg til å lære mer om hvordan jeg kan bruke medier i hverdagen min mer bevisst. Dessuten benytter jeg meg av flere medier i hverdagen og på skolen, derfor har jeg ønske om å lære mer om dem. Jeg vil lære å bruke resurssene som finnes på internett, avis osv, bedre, og jeg vil lære og tolke informasjon og vurde kildene mine kristisk for å finne de beste kildene.
Medier blir jo dessuten viktigere og viktigere i hverdagene våre og derfor er det viktig og kunne bruke de riktig og godt. Jeg tror dette kan være et nyttig fag, hvor jeg får bruk får mye av det jeg lærer både nå og senere.